mandag 24. november 2008

Bloggskriving motiverer?

I forrige uke var jeg på Criss kurs to dager på rad, onsdag og torsdag, slik at den ene norskklassen min måtte ha vikar. Lite gunstig, tenkte jeg, ettersom de skulle jobbe med framføringer i de timene og kontrollfreaken i meg selvsagt tror at ingen jobber hvis ikke jeg er der og kan sette øynene i dem.

Jeg gjorde en avtale med klassen om at de etter timene skulle skrive blogginnlegg om hvordan og hva de hadde jobbet med, jeg skulle inn og sjekke på ettemiddagen at alle hadde blogget. Og jammen hadde de det! Da jeg leste innlegga deres ble jeg overrasket over hvor mye de hadde fått gjort i timene, og lurte, for å være helt ærlig, på om dette kunne stemme med virkeligheten...

Vel tilbake på jobb var det masse ros å hente hos vikaren, elevene hadde jobbet godt og konsentrert begge dagene. Dette er en veldig kjekk klasse, men etter å ha snakket med noen av elevene tror jeg faktisk jeg kan si at det at de skulle blogge om arbeidet så langt var en motivasjonsfaktor for godt arbeid. Tror og de blir litt mer bevisste på hvordan de bruker tiden sin når de skal redgjøre for det etterpå.

Merker meg og at noen av elevene skriver "friere" og bedre når de skriver blogg, tror de våger litt mer da. Flere av dem sier og at dette er en kjekk vri på norskfaget og så langt så er det ingen sure miner å spore hos noen av dem.

For meg er bloggene en unik mulighet til å se norsktimene fra elevenes vinkel, og bloggene er viktige redskap for meg som lærer når jeg skal reflektere over min arbeidsinnsats. Her ser jeg virkelig hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

6 kommentarer:

Unknown sa...

Interessant! Jeg har et kurs (for lærere) der de skriver blogg. Alle innleveringer skjer vha blogg. Det som er litt slitsomt, er at det tar mye tid å rette og lese blogger. Det blir mye tekst, og på grunn av personlige tanker blir det ikke mulig i samme grad som før med standardkommentarer. Likevel merker jeg at det er givende å lese blogger og rette disse.

Jeg har lagt meg på en linje der jeg retter ved å gi kommentarer i kommentarfeltet. Det jeg lurer på da, er om jeg blir litt snillere i rettingen siden jeg vet at dette er på web. Har du noen erfaringer med dette med retting av blogger?

Linn sa...

Nå er dette med blogging veldig nytt, både for meg og elevene mine. Akkurat hvordan vi skal"rette" har jeg egentlig ikke fått tid til å tenke nok på. Til nå har jeg sagt til elevene at jeg ser på språket deres også i bloggen, men retting av språket tar jeg på stilinnleveringer.

I denne første fasen har jeg tenkt at det viktigste er at elevene våger å ta bloggen i bruk, uten for mye innblanding fra min side. Jeg har kommentert noen av bloggene dersom det har vært noe å kommentere. Oppmunteret dem hvis noe har vært bra, og det har det, og minnet dem på at nå går det for fort i svingene når jeg ser at de slurver.Tro det eller ei, det skjer det og!

Og ja, kommentarene på bloggene blir nok "snillere" fra min side enn de er på f.eks en stiloppgave. Som du sier, man blir bevisst på at dette er på web, og det er ikke alle kommentarer som passer i "offentligheten".

Heldigvis kommuniserer jeg ikke bare med elevene mine gjennom bloggene, slik at jeg har andre arenaer for å gi tilbakemeldinger som de gjerne ikke vil at andre skal se og høre.

Det å skrive er noe som er veldig personlig og som lett kan bli sårbart. Tror det er viktig at vi lærere som får elevene våre til å blogge, er obs på denne sårbarheten. Jeg har elever som ikke ønsker at andre enn jeg skal kunne se bloggen deres, og det tenker jeg at må være greit, i alle fall nå i starten. De må få tid til å bli trygge på det de gjør.

hlewagastiR sa...

Jeg har også fundert en del på dette med blogging, men man kan vel ikke pålegge noen at bloggen blir offentlig, i og med at det er skolearbeid det er snakk om?

Unknown sa...

Du har et brukernavn som ikke avslører hvem du er, og det samme kan jo elevene gjøre. Jeg ser ikke noe problem med å kalle seg elev123, elev431 og liknende.

Ellers er det verdt å nevne at mange bloggløsninger (inklusive Google/Blogger) åpner for å sperre tilgangen. Da vil bare de med passord eller bare utvalgte personer få tilgang. Det samme kan en gjøre i it´s learning. Dersom en vurderer bloggformen som interessant, men er bekymret for offentliggjøring, så er slike muligheter verdt å sjekke ut.

hlewagastiR sa...

Jeg visste om dette med sperring av tilgang. Men det er en god idé å la elevene kalle seg noe annet enn sitt eget navn; de kan jo endre det enkelt viss de senere ønsker å stå frem med navn.

Linn sa...

Ja, elevene kan endre navn på bloggen sin, eneste krav jeg stilte, var at jeg skulle vite hvem som hadde hvilken blogg. Noen var veldig forsiktige i begynnelsen, og ville bare gi meg tilgang, men de fleste har åpnet for andre etterhvert.

MEN, de må også passes på i forhold til hva de skriver om hverandre. Dersom de skal blogge om hvordan de opplevde en time, er det fort gjort at de begynner å skrive om noe som skjedde med en klassekammerat. Har brukt en del tid på å snakke om dette med anonymisering.