I forrige uke var jeg på Criss kurs to dager på rad, onsdag og torsdag, slik at den ene norskklassen min måtte ha vikar. Lite gunstig, tenkte jeg, ettersom de skulle jobbe med framføringer i de timene og kontrollfreaken i meg selvsagt tror at ingen jobber hvis ikke jeg er der og kan sette øynene i dem.
Jeg gjorde en avtale med klassen om at de etter timene skulle skrive blogginnlegg om hvordan og hva de hadde jobbet med, jeg skulle inn og sjekke på ettemiddagen at alle hadde blogget. Og jammen hadde de det! Da jeg leste innlegga deres ble jeg overrasket over hvor mye de hadde fått gjort i timene, og lurte, for å være helt ærlig, på om dette kunne stemme med virkeligheten...
Vel tilbake på jobb var det masse ros å hente hos vikaren, elevene hadde jobbet godt og konsentrert begge dagene. Dette er en veldig kjekk klasse, men etter å ha snakket med noen av elevene tror jeg faktisk jeg kan si at det at de skulle blogge om arbeidet så langt var en motivasjonsfaktor for godt arbeid. Tror og de blir litt mer bevisste på hvordan de bruker tiden sin når de skal redgjøre for det etterpå.
Merker meg og at noen av elevene skriver "friere" og bedre når de skriver blogg, tror de våger litt mer da. Flere av dem sier og at dette er en kjekk vri på norskfaget og så langt så er det ingen sure miner å spore hos noen av dem.
For meg er bloggene en unik mulighet til å se norsktimene fra elevenes vinkel, og bloggene er viktige redskap for meg som lærer når jeg skal reflektere over min arbeidsinnsats. Her ser jeg virkelig hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
Lektor Carlsens metode
for 5 måneder siden