Blind høne finner gullkorn

For tiden jobber norskklassene mine med kommunikasjon og språkfunksjoner, argumentasjon og virkemidler, og jeg har brukt litt tid på å prøve å gjøre dette stoffet til noe mer enn bare babbel fra min side.

Litt babbel blir det jo alltid likevel, og det er klart det er grenser for hvor givende, og ikke minst nyttig, elevene synes det er å kunne skille appelativ, ekspressiv og informativ språkbruk...

Men så, hadde jeg satt opp noen oppgaver fra Panorama som elevene skulle gjøre, og det var her den blinde høna fant kornet sitt. En av oppgavene de skulle gjøre, var å skrive en informativ bruksanvisning for hvordan en kan høre nettradio, eller hvordan en skriver tekstmelding. For mottakeren skulle fenomenet være ukjent, og mottakeren skulle være en dame på 73 år.

Jeg hadde satt opp mange oppgaver, men de fleste elevene fikk kun jobbet med denne. De engasjerte seg virkelig i oppgaven, og vi fikk mange diskusjoner på hva man egentlig kan forvente av en dame på 73 år, noen mente at dette var enkelt, og hadde til og med erfaring i opplæring av bestemødre på sms. Andre derimot mente at oppgaven var nesten umulig.

Vi fikk diskutert språkbruk, nei, det er ikke sikkert at en 73 åring vet hva "ikonet" er når hun logger seg på en PC. Vi fikk diskutert hvor mye innstilling har å si hos den som skal lære, tror damen selv at hun kan klare å mestre dette, osv.

En annen, etter hvert hissig, debatt var om denne damen burde lære å bruke T9 funksjonen på mobilen, altså den automatiske ordboken. Det er ikke ofte elevene blir så ivrige i diskusjoner og faktisk bryr seg så mye om det vi diskuterer at de nesten blir litt høyrøsta!

En veldig ok time, som jeg skal kjøre i reprise med den andre klassen jeg har i dag. De skal i tillegg få lov til å publisere bruksanvisningen sin på bloggen, og kommentere hvordan det var å arbeide med dette.

Til slutt, skal vi som i den andre klassen kose oss med et klipp fra you tube som virkelig sier noe om kommunikasjon...