Mye har blitt sagt og ment om korridorpasienter i samfunnsdebatten. Og da jeg var på vei til kontoret mitt nettopp nå, slo det meg, vi har korridorelever her på skolen.
Bortover gangen ser jeg kollegaene mine sitte utenfor hver sitt klasserom og snakke med elever. Her skal vi diskutere måloppnåelse, karakterer, veien videre, hvordan det går sosialt..
Er ikke en forutsetning for en vellykket elev/fagsamtale at begge parter er komfortable i situasjonen? Går det ann for en 16-17 åring å føle seg komfortabel på en stol untenfor klasserommet når medelever og andre lærere toger forbi?
Det er sikkert feil å ta samtalene på denne måten, men hvordan skal vi ellers gjøre det? St. Svithun hvor jeg jobber, står tålmodig i kø for å bli pusset opp og modernisert. Inntil politikerene finner pengene, må vi gjøre så godt vi kan.
Her er det 22 klasser, hvis jeg ikke tar helt feil, rundt 600 elever. Alle disse skal ha elevsamtale med kontaktlærer, og fagsamtale med fag lærerene sine. Dette blir mange samtaler, og lang tid i korridoren.
Det er ikke alltid så ille. Vi har et grupperom. Og et "lager-grupperom" som er utenfor det egentlige grupperommet. Vi kan i teorien ha samtaler i begge de to rommene på likt, men da må de som sitter i det ytterste godta at de fra det innerste rommet valser gjennom. Dessuten, begge disse rommene er ofte reservert til elever som skal ha en ekstra prøve..
Og så har vi rommet til helsesøster, som vi kan bruke hvis ikke hun er der, og ingen har prøve der..
Det går vel og ann å ha en samtale i et møterom som ligger i personalrommet, men der er det jo ofte møter da, eller hmm, man kan vel treffe på noen som har prøve der også..
Jeg husker da jeg jobbet på ungdomsskole, der ventet vi og på nye bygg og utbedring. Vi syntes situasjonen var håpløs, da hver klasse kun hadde et grupperom til disposisjon, vi trengte jo så mange flere..
Slikt sett har møte med videregående vært en kald dusj.
Og jeg tenker at alle de som mener så mye om skole, de som bestemmer ting, de som pålegger oss samtaler med elevene, de må kanskje først jobbe for at det skal finnes rom rundt omkring til å gjøre dette i?
For all del, elev og fagsamtalene er kjempenyttige, både for meg og elevene mine, jeg skulle bare ønske jeg kunne hatt samtaler med dem et sted der de faktisk klarte å slappe av. Har en følelse av at slike samtaler ville blitt enda nyttigere da.
Innlegg
3 kommentarer:
Med daglig virke på en tre år gammel skole, er det jo en viss ironi at vi på 52 elever har 1 grupperom til rådighet. Dette er slik plassert at om den ene gruppen skal bruke det, så må de gå gjennom den andre gruppens undervisningsrom. Tre år gammel...arktitekten burde hatt seg ei kule tror jeg.
Men så skal en jo ha tid til disse samtalene...det har man heller ikke.
Jeg håper Solhjell og andre skolepolitikere leser hva du skriver. Men, de skjønner neppe hva vi mener uansett, eller så lurer jeg på om de egentlig ikke vil forstå. Da slipper de å forholde seg til det.
@Torger Åge: Tida løser seg helt sikkert når Tidsbrukutvalget har gått gjennom hva vi bruker tida vår på.
Som jeg twittret i går, jeg synes det er godt-trist at folk kjenner seg igjen.
Håper noen mektigere enn meg får forståelse for at både den tiden vi har til disposisjon og romsituasjon har noe å si for hvordan vi kan utføre jobben vår..
Legg inn en kommentar