Korridorelevene

Mye har blitt sagt og ment om korridorpasienter i samfunnsdebatten. Og da jeg var på vei til kontoret mitt nettopp nå, slo det meg, vi har korridorelever her på skolen.

Bortover gangen ser jeg kollegaene mine sitte utenfor hver sitt klasserom og snakke med elever. Her skal vi diskutere måloppnåelse, karakterer, veien videre, hvordan det går sosialt..

Er ikke en forutsetning for en vellykket elev/fagsamtale at begge parter er komfortable i situasjonen? Går det ann for en 16-17 åring å føle seg komfortabel på en stol untenfor klasserommet når medelever og andre lærere toger forbi?

Det er sikkert feil å ta samtalene på denne måten, men hvordan skal vi ellers gjøre det? St. Svithun hvor jeg jobber, står tålmodig i kø for å bli pusset opp og modernisert. Inntil politikerene finner pengene, må vi gjøre så godt vi kan.

Her er det 22 klasser, hvis jeg ikke tar helt feil, rundt 600 elever. Alle disse skal ha elevsamtale med kontaktlærer, og fagsamtale med fag lærerene sine. Dette blir mange samtaler, og lang tid i korridoren.

Det er ikke alltid så ille. Vi har et grupperom. Og et "lager-grupperom" som er utenfor det egentlige grupperommet. Vi kan i teorien ha samtaler i begge de to rommene på likt, men da må de som sitter i det ytterste godta at de fra det innerste rommet valser gjennom. Dessuten, begge disse rommene er ofte reservert til elever som skal ha en ekstra prøve..

Og så har vi rommet til helsesøster, som vi kan bruke hvis ikke hun er der, og ingen har prøve der..

Det går vel og ann å ha en samtale i et møterom som ligger i personalrommet, men der er det jo ofte møter da, eller hmm, man kan vel treffe på noen som har prøve der også..

Jeg husker da jeg jobbet på ungdomsskole, der ventet vi og på nye bygg og utbedring. Vi syntes situasjonen var håpløs, da hver klasse kun hadde et grupperom til disposisjon, vi trengte jo så mange flere..

Slikt sett har møte med videregående vært en kald dusj.

Og jeg tenker at alle de som mener så mye om skole, de som bestemmer ting, de som pålegger oss samtaler med elevene, de må kanskje først jobbe for at det skal finnes rom rundt omkring til å gjøre dette i?

For all del, elev og fagsamtalene er kjempenyttige, både for meg og elevene mine, jeg skulle bare ønske jeg kunne hatt samtaler med dem et sted der de faktisk klarte å slappe av. Har en følelse av at slike samtaler ville blitt enda nyttigere da.

Gode dager.

Nå kan vi alle fryde oss over at vi ikke trenger å kjøpe minibuss, i følge utdanningsdirektoratet
noe vi selvsagt er glade for! Jeg er også veldig glad for at det finnes folk som Marita ,som er engasjerte, skriver kronikker og får satt arbeidssituasjonen vår på dagsorden!

Det er kanskje fordi det er fredag i dag, kanskje fordi jeg kan avlyse øvelseskjøring med minibuss og kanskje fordi det snart er påskeferie (hvem sa ferie, får inn 5 bunker jeg da, to i norsk og 3 i religion..), men denne uken har jeg gått og tenkt litt på hvor godt jeg tross alt trives i yrket mitt.

Jeg har hatt fagsamtaler med flere av klassene mine denne uken, og elevene er så positive og gode! Fagsamtalene ligger jo ofte som et uoverstigelig fjell i horisonten, men jeg må si at når jeg først er i gang, tror jeg dette er en viktig prosess både for elevene og meg. Har bedt dem om å kommentere undervisningen, og det gjør de på en skikkelig og voksen måte. De klarer å sette ord på hva de føler de har noe igjen for og hva som bare går dem hus forbi.

Og, jeg er ikke mer blasert enn at det jubler inni meg når en elev sier at" den og den timen var god, da lærte jeg..."

Her på Svithun er vi også med i "Læring for alle" som handler om læringsstrategier og å gjøre elevene bevisste på hvilke strategier de har mest utbytte av.

I den forbindelsen har vi enkelte ting vi skal introdusere dem for i 1. klasse. Denne uka hadde vi om drama i 1. klasse norsk, og jeg ba dem, litt halvhjertet, om å lage VØL-skjema. Vet- Ønsker å lære- Lært.

Litt halvhjertet fordi jeg hadde vondt for å se for meg at de skulle klare å klekke ut noe fornuftig å ha i "ønsker å lære"-boksen. Så godt det er å ta feil av slikt! Elevene var kjempeengasjerte de, noen ønsket å lære teaterhistorie, om de store dramatikerene, mer om sjangeren, hvordan skrive drama. Det som overrasket meg mest var at de var så ivrige etter å få si hva nettopp de hadde notert seg at de ønsket å lære mer om.

Som om det ikke er nok å trives i klasserommet sammen med elevene, så er jeg også så heldig å ha inspirerende og gode kollegaer. Kontoret jeg hører til på, byr på det meste. Her er erfaring og nytenking ikke motsetninger, men gode parhester som drar i samme retning. Vi har spennende diskusjoner på tvers av fag og klasser, og det er alltid noen å spørre om råd dersom man er i tvil. Det er viktig det! Tenk å være lærer uten å ha noen å rådføre seg med..

Og dersom alle på kontoret er ute så søker jeg meg til mitt digitale nettverk og twittrer etter hjelp der. Et slikt Personlig Lærende Nettverk er utrolig verdifullt, og siden jeg har Inger Hilde på kontoret, så skal visst hun og jeg ha et innlegg om dette neste planleggingsdag. Det gleder jeg meg til, for å fortelle andre om ting som fungerer og letter arbeidet, det er alltid en god ting.

Image: 'Pick one, or more'
www.flickr.com/photos/71088059@N00/518591731

“Himla kjekt” i Haugesund!

Alltid kjekt å komme “hjem” til Haugesund, og i forbindelse med Rogalandskonferansen har jeg valgt å bo hos foreldrene mine og ikke på hotellet. Det er godt å bli litt tatt vare på, særlig når jeg har pådratt meg nok en forkjølelse, og en aldri så liten smule feber.

 

Det virker kanskje litt unødvendig å skrive at en har hatt feber, MEN, tross nedsatt allmenntilstand, så kan jeg med hånden på hjertet fortelle at jeg, trolig for første gang i mitt liv, ikke har kjedet meg på et eneste foredrag i dag!

Da klokka var fire hadde jeg spist opp alle halspastillene og kunne bare puste gjennom munnen (nesten var helt blokkert), men likevel holdt jeg ut den siste delen av Arne Krokan sitt innlegg.

Jeg har tatt notater som en gal i hele dag fordi jeg ville skrive et blogginnlegg om dagen i dag. Så kom jeg på at jeg heller ikke har fått blogget om workshopen som Marita Aksnes og Leif Harboe hadde på St. Svithun heller. Slik er det når begivenhetene står i kø, men at workshopen var en nyttig ting kan ingen komme fra.

Tilbake til dagen i dag, jeg klarer nok ikke å oppsummere dette i et blogginnlegg, men kan i alle fall nevne hva jeg har hørt i dag.

Den første vi fikk høre i dag var Gjert Langfeldt fra Universitetet i Kristiansand som hadde overskriften Ansvar og kvalitet, strategier for styring i skolen. Jeg var nok ikke egentlig helt i målgruppa her, var nok helst beregnet på skoleledere. Likevel, vi er jo alle ledere i klasserommene, (håper jeg). Det var uansett spennende å høre hans tanker om skole og styring.

Deretter fikk vi via videokonferanse, med de obligatoriske tekniske problemene (ja, det skjer for alle) et spennende foredrag av Tom Tiller som hadde fått tittelen Læringens færing –kunnskap og kompetanse.

Deretter snakket Lars Helle om Læringsretta vurdering, en veldig inspirerende time som i alle fall fikk med til å gå i tenkeboksen. Han advarte blant annet mot å gi tilbekemeldinger som er for standarliserte (hvordan passer f.eks Markin inn her..) og gjorde oss oppmerksomme på hvor lett det er å være generell på positive tilbakemeldinger (mye bra her) og spesifikk på det negative, da gir vi eksempler på hva som var feil…

Jeg ble enig med meg selv om å prøve å være mer spesifikk på positive sider ved elevtekstene, vet jeg ofte er mest opptatt av å vise feil..

Kunne sagt mye mer om dette foredraget, men det får være til en annen gang.

Til sist var det en dobbel forelesning av Arne Krokan om digital kompetanse – digital dannelse. Det var utrolig godt å sitte der i salen og kjenne igjen det han snakket om. Jeg er absolutt ingen superbruker på “alt det nye”, men har i alle fall følelsen av at jeg klarer å henge med!

Summingen fra salen fortalte meg at mange lærere føler seg ganske parkert nå som PC-en har inntatt klasserommet. Og jeg tenker at vi må ikke tillate oss å bli parkerte, alle som har tenkt å fortsette å være i skolen må ta dette innover seg. Jo mer Krokan snakket ,jo mer tenkte jeg på egen praksis, fikk ideer til opplegg, koblet det mor workshoppen vi hadde på Svithun..Jeg synes det er utrolig spennende tider, og gleder meg til å prøve mer og mer i klasserommet.

Og at nettet er kommet til klasserommet for å bli, det tror jeg jammen jeg må blogge om en annen gang.

 

Image: 'Risøy Bridge, Haugesund'
www.flickr.com/photos/98242847@N00/2566053406