fredag 20. februar 2009

Eventyret om Udir og Stilkladden


Etter å ha lest Lektor Aksnes' blogg om Udirs forslag til endring i opplæringsloven, ble jeg motløs. Ikke fordi innlegget var dårlig, det var glimrende skrevet, men fordi jeg er så lei av alle de virkelighetsfjerne som har innflytelse på hverdagen min.

Jeg fikk litt lyst til å skrive et lite eventyr, fordi eventyr er også ganske virkelighetsfjerne.

Det var en gang, og dessverre er det ikke altfor lenge siden, kanskje er det til og med nettopp nå, et stort og stygt udyr.. Nei, vent litt Udir, skal det være, et stort og uvitende Udir som bodde langt, langt borte fra virkeligheten.

Den som bodde i virkeligheten var Stilkladden, en optimistisk fyr som var norsklærer av yrke. "Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg fører vel den," sa Stilkladden muntert, og logget inn på It's learning for å føre dagens fravær.

Og jammen var det godt at Stilkladden førte fravær, for det var slettes ikke få av elevene hans som hadde møtt vanskeligheter med å komme seg til skolen denne dagen, utgjort var det, ettersom det var VURDERINGSSITUASJON i 5. time.

Stilkladden skrev pliktoppfyllende inn i fraværsrubrikkene, mens han tenkte at det var jo trist da at så mange elever var blitt syke, akkurat i dag. Og så trist at en av elevene hadde funnet hamsteren sin død, og rett og slett ikke maktet å komme på skolen denne dagen.

Da 5. time kom, og Stilkladden kom inn i klasserommet sitt, tok han selvsagt opprop, "å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre," sukket Stilkladden, og innså at i tillegg til de 7 syke elevene han alt hadde registrert, var det nå 5 til som manglet i klasserommet. Ingen hadde sett eller hørt noe til dem.

"Tja, elevene har jo rett på vurdering,"tenkte Stilkladden, det var helt tydelig, for det hadde det mektige Udiret sagt. Ja, for det var mektig, selv om det bodde langt, langt borte fra virkeligheten, og visstnok var både døvt og blindt for alt som foregikk der.

Stilkladden hadde ikke annet valg enn å sende ut melding på It's learning om at neste time, altså om to dager, ville det bli ny VURDERINGSSITUASJON for de som hadde gått glipp av den forrige. For de elevene som faktisk hadde hatt prøven, laget han en innlevering, slik at de ikke skulle forstyrre de elevene som hadde prøve. Stilkladden gruet seg litt for når han skulle få tid til å gi tilbakemelding på alle disse ekstre innleveringene, men det fantes vel en råd med det og. Han fikk jobbe litt utover natta, for det er slikt som Stilkladder ofte må gjøre..

Så fikk Stilkladden mail fra to elever, de skulle være bortreist om to dager, og kunne ikke ha vurderingssituasjon da, så Stilkladden svarte dem at vi prøver å finne en tid, og foreslo en onsdag, men det var uaktuelt, for da skulle de ta igjen en annen vurderingssituasjon, men det er, som du sikkert forstår, et annet eventyr.

Da de to dagene var gått, møtte Stilkladden opp med nylaget prøve til alle som hadde vært syke (minus de to på ferie), og med ny innleveringsoppgave til resten.

Av de som ikke hadde hatt prøven, møtte han tre stridige elever som hardnakket nektet for å ha fått beskjed om at de skulle ha ny vurderingssituasjon. "Ha! It's learning!", fnyste de, "du kan ikke forvente at vi skal følge med DER!Det er ditt ansvar og ikke vårt at du sørger for å ha VURDERINGSGRUNNLAG!"

I tillegg til de tre stridige elevene, var det også en elev som mente at han hadde hatt nok vuderingssituasjoner dette semesteret, og at Stilkladden heller fikk bruke det han hadde til å sette karakter, for denne eleven var slettes ikke interessert i å bli vurdert flere ganger.

Og slik holdt det på, til langt inn i neste vurderingssituasjon, da mystisk sykdom igjen slo til i Stilkladdens klasse, og han igjen ,måtte lage ekstra oppgaver, kjøre slalåm mellom elever som hadde tusen gode grunner til å være andre steder enn i klasserommet, og jakte på rom, tid og mulighet for å få vurdert elevene igjen, for det var jo, tross alt, Stilkladdens ansvar, må vite.

Snipp snapp snute, dette eventyret er nok dessverre fortsatt i rute. Stilkladder landet rundt kaver seg halvt i hel for å leve opp til forventningene fra et Udir de aldri ser, men bare får papirer fra. Papirer som sier at Stilkladdene må skjerpe seg og bli sitt ansvar for å vurdere (fraværende) elever, enda mer bevisst.

Og savner du en moral i dette eventyret, så gjør jeg det og. For det finnes ingen moral i at man skal oppdra folk til ikke å være pliktoppfyllende, til ikke å ta ansvar. Det blir spennende å se når elever som har gått ut 3. gym uten å måtte ta ansvar skal møte universitets- og høyskolesystem, for ikke å snakke om når de skal møte virekligheten, der de aller, aller fleste, utenom Udir bor.

Image: 'midsummwhere night'
www.flickr.com/photos/24062878@N03/2423017040





4 kommentarer:

Anne Kirsti Bilsback sa...

Godt skrevet Linn. Kjekt å lese og se at engasjementet er på topp!

kjemikeren sa...

Åh, så stilig! Trist når man kjenner virkelighetsreferansene, men stilig.

Linn sa...

takke takk:)

Inger Hilde sa...

Hi, hi. Fornøyelig lesing. Så får du meg til å le av noe som egentlig ikke er så morsomt. Bra.